True crime-blogg

Tekst

En blogg for dem som aldri får nok av fascinerende krim-historier

  • Beskrivelse
  • Kommentarer
  • Støttere

Jeg er utdannet journalist og har bred erfaring fra ulike redaksjoner, både lokale og nasjonale. Nå er jeg arbeidsledig, og det er et tøft arbeidsmarked for sånne som meg, men jeg ser ingen grunn til å sitte å tvinne tomler. Så jeg har ansatt meg selv. Som den krimentusiasten jeg er, har jeg startet en blogg hvor jeg skal skrive krimreportasjer,  det vil si true crime. Reportasjene vil være 100 prosent egenproduserte med egne intervjuer, ingen klippsaker, ingen sitatklipp og ingen byråsaker. Bilder skal være egne bilder, innkjøpte bilder, oppdragsbaserte frilansbilder, eller autentiske bilder fra etterforskningen.

Jeg har flere saker på blokken og noen av dem er allerede publisert.

Her er historien om Dennis Nilsen.

Her kan du lese om Elisa Lams skjebne.

Og her er fortellingen om et ubegripelig svik.

Det vil være saker fra hele verden og flere saker kommer til etter hvert. Målet er å kunne publisere én ny sak i uken.

Utfordringen er å ha et levebrød samtidig som jeg skriver bloggen. Det har vist seg å være vanskelig. For som arbeidsledig alenemor må jeg ta jobber som dukker opp underveis og da kommer bloggingen lett i andre rekke.

Å kunne crowdfunde bloggen med en fullverdig årsinntekt, mens jeg skriver den, er drømmen. Da kan jeg fokusere 100 prosent på prosjektet, gjøre det til en fulltidsjobb. Etter hvert håper jeg bloggen kan finansieres med midler fra reklame eller kontrakter med andre medier.

Alle bidrag, små eller store, mottas med den største takknemlighet. Til gjengjeld lover jeg uimotståelige historier om de mest fascinerende krimsakene fra hele verden.

4 thoughts on “True crime-blogg

  1. Hedda Hval Karlsen

    I utgangspunktet synes jeg prosjektet ditt hørers spennende ut! Og gjort riktig, kan et slikt fokus på uløste saker kanskje bidra til nye spor for politiet, eller bidra til oppklaring av saker. Men du skriver ingenting om hvilke kompetanse du besitter for å kunne skrive om denne typen saker, og det gjør meg skeptisk!
    Har du en journalist bakgrunn, en bakgrunn i politiet, eller på noen måte en bakgrunn som gjør deg kompatibel til å dekke denne typen saker på en god, grundig, og hensynsfull måte?

    For interesse og nysgjerrighet alene, er ingen grunn til at folk bør gi deg penger til å «blogge» om såpass alvorlige hendelser. Besitter du ikke den kompetansen, eller forståelsen for såpass intrikate og emosjonelt berørende temaer som dette er, så bør du rett og slett la være! Det sitter familier/venner/pårørende av disse ofrene der ute, som ikke fortjener at deres kjæres skjebner blir gjort til underholdning for andres nysgjerrighet/hobbyvirksomhets skyld. De fortjener derimot at deres kjæres historier blir behandlet med respekt, og at deres historier blir gjenfortalt av profesjonelle fagpersoner/personer med en stor grad av kompetanse, innsikt og empati, som har en konkret og gjennomtenkt agenda. Og den agendaen bør være å enten ved hjelp av en profesjonell tilnærming å bidra til løsning av sakene, eller å belyse saken i hensikt å ta tak i ting som burde ha vært gjort anderledes/bør gjøres anderledes i liknende saker, eller som en advarsel til publikum om å ikke havne i liknende situasjoner(den siste bør årsaken bør belyses grundig, og ikke være en unnskyldning for publisere noe eksepsjonelt for å tiltrekke lesere)

    De sakene du ønsker å ta tak i, er med ett unntak såpass «ferske» i norsk kriminalhistorie, at hensynet til de pårørende bør gå foran alt annet om du ønsker å blogge om disse hendelsene. Du bør rett ut ha en meget veloverveid vinkling, som forsvarer hvorfor nettopp du skal presentere disse sakene for et publikum. Sensasjonslyst, og hobbyvirksomhet, og en interesse for kriminalsaker alene bør på ingen måte være motivasjonen. I journalistikken bør man i utgangspunktet følge «Trå varsomt» plakaten, og den bør gjøre seg gjeldende for alle som ønsker å offentlig publisere noe, inkludert bloggere. Det er ikke noe galt i å ønske seg en form for inntjening til livets opphold, men utifra det lille du oppgir som motivasjon for blogge om disse både svært betente, og svært opprørende sakene for de involverte, og å i tillegg be om penger fra fremmede for å kunne gjøre dette, har du ikke oppgitt noe overbevisende grunner for hvorfor folk skal gi deg pengene sine. Ei heller noen overbevisende grunner til at du på noen måte er kompetent til å dekke såpass intrikate saker. Så kanskje du bør gi oss potensielle lesere av bloggen din, og donatorer til virksomheten din, en god og grundig rengjøring for dine ønskede vinklinger/mål, og på din kompetanse i første omgang? For du ønsker vel ikke at man må anta at du bruker andre folks ulykke kun for underholdningens skyld, og for egen inntjening? Det finnes allerede nok av usympatiske aktører der ute som gjør det!

    Svar
    1. Hei Hedda!
      Takk for interessant innspill. For å ta kompetansen først: jeg er utdannet journalist og har jobbet som journalist i over ti år, flere av dem som krimreporter. Det burde jeg nok få inn i prosjektbeskrivelsen, så det gjør jeg umiddelbart.

      Det andre du tar opp er vanlig – og viktig – kritikk av krimjournalistikk. Mange opplever det som grafsing i andres tragedier og sosialpornografi. Men krimjournalistikk viser også et bilde av utviklingen i et samfunn. Det er viktig at publikum er klar over hva som tilstøter andre, deres medmennesker. Det er viktig at vi forstår hvor vi «er» som samfunn; at vi har en oppdatert realitetsforståelse og en evne til å sette oss inn i livssituasjoner som er fjern fra vår egen. Uten en innsikt i andres opplevelser, vil vi mangle en viktig kilde til det.

      Som du nevner kan krimjournalistikk være avgjørende for politiets arbeid, og den kan også kritisere rettssystemet der det ikke fungerer. Da har den en allmennyttig funksjon. Men det er også nødvendig å fortelle om de gangene der ting har gått som det skal. Det gir en trygghet å vite at andre – og vi – blir ivaretatt og at noen jobber hardt for rettferdighet. At kriminelle handlinger som oftest blir stoppet og straffet. Kanskje det er nettopp derfor så mange er fascinert av krimhistorier, fordi vi ønsker å se at «de gode» vinner.

      Artiklene mine produseres etter vanlige journalistiske metoder og er i tråd med norsk presseetikk. Men som blogger er jeg dessverre ikke automatisk underlagt Vær Varsom-plakaten, slik man er når man jobber i en vanlig avisredaksjon. Det jeg imidlertid skal gjøre er å søke Norsk Presseforbund om å tilslutte meg Vær Varsom-plakaten som selvstendig utgiver. En slik tilslutning krever en årlig avgift og jeg får da de rettighetene og forpliktelsene som enhver annen pressepublikasjon har. Dette står øverst på prioriteringslisten.

      Jeg håper dette var klargjørende, både for deg og andre som leser kommentarene her.

      Svar
  2. For en fantastisk ide! Stå på! Vi trenger flere som deg! Dette klarer du lett! 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *